Velkommen!

Introduksjonstekst til case 1 og 2 – konkurranselovens anvendelsesområde

Konkurransereglene har som formål å sikre og fremme samfunnsmessig ressursbruk gjennom effektiv konkurranse til fordel for virksomheter og forbrukere. De skal også sikre at forbrukerne får gode valgmuligheter til konkurransedyktige priser.

Alle foretak som utøver økonomisk virksomhet plikter å etterleve konkurranseloven, herunder Nortura som samvirke. Dette innebærer at privatpersoner som ikke driver næringsvirksomhet, samt offentlige instanser ved utøvelse av offentlig myndighet, ikke er underlagt konkurranselovens bestemmelser. Videre gjelder ikke forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid for enheter som er kontrollert under samme økonomiske enhet (konsern).

Case 1: Konkurranselovens anvendelsesområde

Gard Gourmet er salgsleder i Nortura. Da Gourmet deltok på et arrangement i regi av MAAT, kom han i snakk med en bonde som opplevde trangere økonomi etter at salg av rødt kjøtt hadde sunket de siste årene. Denne bonden drev det ideelle og uavhengige småbruket Den Lille Hane, og solgte kun overskuddsprodukter fra egen produksjon uten profittmotiv, slik som storfe og egg. Til stede i samtalen var også Norturas salgsleder for egg, Ellen Eggebø.

Gourmet og Eggebø diskuterte sammen med bonden fra Den Lille Hane hvordan rammevilkårene for å være bonde i Norge burde forbedres, og hvordan etterspørselen etter kjøtt og egg kunne økes innenfor restaurant- og hotellsegmentet til fordel for Nortura og småskalaprodusentene. Etter hvert gled samtalen over i å diskutere en felles kampanje for å løfte salget av kjøtt og egg for både Nortura og småskalaprodusenter. I det politiske ordskiftet hadde det nylig vært debattert tiltak for å sørge for at det må bli vanlige folks tur. Eggebø foreslo derfor at Nortura og Den Lille Hane burde blir enige om en felles rabatt på minsteprisen for storfe og egg til kundegruppen restauranter og hoteller som markedsførte seg med norske råvarer til sine gjester. Rabatten burde være inntil 10 % i forhold til dagens nivå for å gjøre det billigere for folk flest å bestille livretten biff med bearnaise når man spiser ute.

Partene ble avbrutt av at siste innlegg på programmet startet, slik at tidspunktet for gjennomføringen av kampanjen ikke ble diskutert.

Dagen etter arrangementet møttes Gourmet og Eggebø i lunsjen hos Nortura og ble enige om å formalisere kampanjeforslaget. Dersom Gourmet og Eggebø hadde tatt Norturas Compliance-program før de deltok på MAATs arrangement, hva burde de ha tenkt på før de ble en del av diskusjonene med Den Lille Hane?

I pausen mellom to sesjoner på bransjetreffet MAAT overhører compliance-ansvarlig i DLF, Pål Vaktel, diskusjonen mellom Gourmet, Eggebø og Den Lille Hane om en felles kampanje. Vaktel griper inn og kommer med forslag. Vaktel foreslår at han i det neste foredraget, hvor han skal intervjue en grunder fra BioBøndene om et nytt, bærekraftig fôrprodukt til storfe, kan avslutte med å oppfordre alle kjøttprodusentene til å sette nye, lavere priser for hele bransjen med en rabatt på minst 10 %. På denne måten slipper produsentene å være i direkte kontakt med hverandre, og tiltaket blir en praktisk måte å gjøre det billigere for folk flest å spise ute på restaurant og hotell.

Gard Gourmet fra Nortura svarer Pål Vaktel:

Introduksjonstekst til case 3–5 – konkurransebegrensende samarbeid

Det er forbudt for virksomheter å inngå avtaler som direkte eller indirekte kan begrense konkurransen. Konkurransebegrensende avtaler kan for eksempel være avtaler mellom konkurrenter om fastsettelse av utsalgspriser, fordeling av kunder/kundegrupper, eller at man begrenser sin egen produksjon eller salg.

Konkurranserettslig er avtalebegrepet svært vidt. Det omfatter både skriftlige og muntlige avtaler. I tillegg omfattes også situasjoner der det er en felles forståelse mellom flere foretak, blant annet såkalte gentlemens agreements. Også en ensidig uttalelse fra en virksomhet om fremtidig markedsatferd kan rammes, dersom mottakeren av informasjonen ikke uttrykkelig tar avstand fra uttalelsen. Årsaken er at også ensidige uttalelser kan fjerne usikkerheten i markedet, og dermed begrense konkurransen.

Spørsmål 3: Prisutvikling og markedstrender (Samarbeidskriteiret / informasjons­utveksling)

Under en paneldebatt om nye rammevilkår for norsk matvareproduksjon, ledet av tallknuseren i DLF, Hans Reiner, informerte han om at nye tall fra SSB viser at matvareprisene har steget med 20 % det siste året. I panelet sitter Gard Gourmet fra Nortura og andre konkurrerende matleverandører, blant annet leverandører av landbruksvarer. Reiner ber panelet reflektere over de nye tallene fra SSB. Representanten fra Den Selvsikre Hane, Harald T. Ringen, opplyser at Den Selvsikre Hane har opplevd kostnadsøkninger på 20 % siden i fjor og ikke har tatt ut hele kostnadsøkningen i markedet. Også andre leverandører delte at de hadde opplevd større kostnadsøkninger. Harald T. Ringen mente at leverandørleddet burde sitte igjen med mer, og informerte om at Den Selvsikre Hane vurderte å innføre et distribusjonstillegg på listeprisen til butikkjedene. Ingen i panelet responderte på utspillet. Hans Reiner fra DLF tok ordet :

Ved årets forhandlinger med kjedene er det travelt for Gard Gourmet som salgsleder i Nortura. Nortura har opplevd kostnadsøkninger fra sine underleverandører, bl.a. som følge av ekstremvær både i Europa og i Norge. I forhandlinger med kjeden Scoop nekter innkjøpsansvarlig der å godta prisøkningen på Norturas folkefavoritt Bennedicte’s Egg, som er kåret til markedets beste matlagingsegg. Scoop selger også sine egenproduserte egg under EMV-merkevaren Superscoop, som produseres på et eget anlegg.

Scoop ber Nortura fremlegge dokumentasjon på at kostnadsøkningen på Bennedicte’s Egg er reell, for å godta den. Gourmet sitter med tallgrunnlaget og er klar til å sende Excel-filen over til innkjøpsansvarlig i Scoop, for å få fremdrift i forhandlingene som drar ut i tid. Han tar imidlertid en siste avsjekk med konsernadvokatene i Nortura, Fredrikke Gjørdet og Fred Ikkegjørdet, som nettopp har fått en introduksjon i konkurranserett fra Advokatfirmaet Kvele & Co. De svarer:

I en pause under et DLF-møte i juni delte representantene fra de tre kyllingprodusentene PriOrr, Den Lille Hane og Den Selvsikre Hane sine sommerferieplaner. PriOrr har markedets beste kylling til premiumpris, Den Lille Hane selger lavpriskylling, og Den Selvsikre Hane selger kylling som både pris- og kvalitets­messig ligger mellom de to andre. I samtalen slang representanten for PriOrr ut at de kommer til å øke kyllingprisen til kjedene med 30 % ved neste prisendringsvindu. Representantene fra Den Lille og Selvsikre Hanen klukket og så på hverandre, men svarte ikke PriOrr før DLF-møtet startet opp igjen. Leverandørene rakk ikke å fullføre samtalen før DLF-møtet var over, og de måtte haste videre til hvert sitt.

Etter sommerferien møtes leverandørene til kick-off hos DLF. Representantene fra Den Lille Hane og Den Selvsikre Hane var misfornøyde med PriOrr, siden produktene deres har solgt dårlig i løpet av ferien etter at de økte innkjøpsprisen til kjedene med 30 %. Det viser seg at PriOrr satte sine innkjøpspriser ned, og har opplevd økt salg av sin premiumkylling gjennom ferien – den nye folkefavoritten på grillen. Den Lille Hane og Den Selvsikre Hane konfronterer PriOrr, og stemningen blir kjølig. Da representanten fra PriOrr kommer tilbake til kontoret dagen etter, tar hen kontakt med konsernadvokat i Nortura, Fredrikke Gjørdet, som svarer:

Det er august, og regjeringen ønsker i sin nye tipunktsplan for norsk dagligvarehandel å fremme salget av norske landbruksprodukter i butikkene og gjøre produktene billigere for forbrukerne. Samtidig har norske landbruksprodusenter opplevd betydelig økte kostnader blant annet som følge av mer ekstremvær.

Representanten og salgsansvarlig fra Den Selvsikre Hane, Harald T. Ringen, har fått med seg dette politiske målet og er til stede under MAATs årlige bransjetreff for matleverandører og kjeder. I pausen møter han, Gard Gourmet, i Nortura. Harald T. Ringen foreslår at Nortura bør bli med på et felles krafttak og redusere kjedenes innkjøpspris på landbruksprodukter med 15 %, med virkning fra neste årsskifte.

Gard Gourmet svarer:

Nortura har mottatt klage fra sin kunde, NordiskGruppen AS. Klagen gjelder den konkurrerende butikken og nykommeren Grisebillig AS, som også kjøper produkter fra Nortura. NordiskGruppen AS påstår at de taper penger hvis de forsøker å matche prisnivået til Grisebillig AS på kjøtt og egg. NordiskGruppen AS ber Nortura ta grep overfor Grisebillig AS og be dem sette opp prisen i butikk, samt følge Norturas anbefalte sluttbrukerpris, slik NordiskGruppen AS gjør. Nortura ønsker å bevare et godt samarbeid med både NordiskGruppen AS og Grisebillig AS, særlig NordiskGruppen AS som er den største kunden.

Salgsansvarlig Gard Gourmet spør konsernadvokat Fredrikke Gjørdet om råd til å håndtere situasjonen. Hun svarer:  

Case 8 og 9 – gruppefritak – vertikale avtaler

Visse typer samarbeid anses å generere samfunnsøkonomiske effektivitetsgevinster som oppveier de potensielle skadevirkningene av en eventuell begrensning av konkurransen. Slike samarbeid kan være unntatt fra forbudet. Dette gjelder blant annet enkelte former for distribusjonsavtaler. Det er derfor gitt unntak for visse typer vertikale avtaler, der bestemte vilkår er oppfylt (gruppefritak for vertikale avtaler). Unntaket retter seg mot den vertikale relasjonen mellom typisk en leverandør og en forhandler/detaljist. Dersom samarbeidet oppfyller vilkårene for unntak, vil samarbeidet ikke være i strid med konkurranseloven § 10.

Gruppefritaket for vertikale avtaler gjelder dersom partenes markedsandeler er under 30 %, og forutsatt at flere andre vilkår er oppfylt. Dersom man faller inn under gruppefritaket, er det bl.a. tillatt å fastsette veiledende priser og maksimalpriser. Faller man utenfor gruppefritaket fordi man har høyere markedsandeler enn 30 %, må samme klausuler vurderes grundigere for å avklare risiko. Poenget er at den konkurranserettslige risikoen kan variere mellom ulike produktgrupper eller geografiske markeder der Nortura er aktiv, pga. varierende markedsandeler. Det er derfor viktig at Nortura har et bevisst forhold til – og oppdaterte tall – på sin markedsposisjon innenfor ulike segmenter, for å avklare det konkurranserettslige handlingsrommet. Det kan gjøre det lettere å avklare konkurranserettslig risiko.

Case 8: Maksimalpris

Det har gått fire måneder, og Gard Gourmet opplever en nedgang i salgsvolumet av folkefavoritten Bennedicte’s Egg i dagligvarebutikker. Gourmet mistenker at særlig dagligvarekjedene NordiskGruppen og Scoop favoriserer egne merkevarer (EMV) fremfor Bennedicte’s Egg. Nortura sender derfor ut egne prisjegere i butikk som bekrefter Gourmets mistanke. Undersøkelsene viser at kjedene priser Norturas produkt Bennedicte’s Egg vesentlig høyere enn kjedenes EMV-eggprodukter. Gourmet observerer samtidig at prisen på kjedenes EMV-egg har steget, og han mistenker at denne prisøkningen må ses i sammenheng med at kjedene de siste månedene har økt prisen i butikk på Bennedicte’s Egg, som en “brekkstang” for å rettferdiggjøre prisøkningen på kjedenes EMV-produkter. Gourmet er usikker på hvordan Nortura skal reagere på situasjonen, og vurderer å innføre en maksimal sluttbrukerpris som kjedene må respektere når Bennedicte’s Egg prises i butikk. Han tar kontakt med konsernadvokat Fredrikke Gjørdet, som svarer:

Case 9–11: Forbudet mot misbruk av dominerende stilling i konkurranse­loven § 11 – og forholdet til konkurranseloven § 10

Konkurranseloven setter også begrensninger på handlingsrommet til aktører med markedsmakt, ved at slike aktører ikke kan utnytte/misbruke sin dominerende stilling (forbud i konkur­ranse­loven § 11). Konkurranseloven § 11 oppstiller to hovedvilkår som må være oppfylt for at en ­atferd skal anses ulovlig: (i) Foretaket må ha en “dominerende stilling“, og (ii) det må påvises en “utilbørlig utnyttelse” av den dominerende stillingen. Det er ikke ulovlig å ha en “dominerende stilling” i seg selv, men foretak med markedsmakt har et særlig ansvar for ikke å misbruke sin makt ved å begrense konkurransen.

Dersom et foretak har en markedsandel på 50 % eller mer, vil foretaket anses å ha en dominerende stilling, og det må eventuelt selv dokumentere hvorfor det likevel ikke er dominerende. Dette kan for eksempel skyldes at etableringshindringene i markedet er så lave at nye aktører enkelt kan tre inn.

Vær oppmerksom på at Konkurransetilsynets markedsavgrensninger ikke nød­vendigvis er sammenfallende med det aktørene oppfatter som det relevante markedet de konkurrerer i. Hvordan markedet avgrenses får betydning for markedsandeler, og dermed for om en aktør kan anses som dominerende eller ikke.

En “utilbørlig utnyttelse” av en dominerende stilling innebærer at det dominerende foretaket opptrer i markedet på en måte som avviker fra såkalt normal, ytelsesbasert konkurranse (“misbruk”). Litt forenklet innebærer dette at foretaket har tatt i bruk grep som innebærer noe annet enn å være best på å kutte kostnader og tilby produktet til best pris. Vurderingen av om det er tilfellet, er i utgangs­punktet objektiv. En atferd kan derfor kategoriseres som et misbruk, uavhengig av om det er holdepunkter for at foretaket har hatt til hensikt å misbruke sin markedsposisjon.

Case 9: Eksklusivitet

Gard Gourmet vant nylig prisen Årets selger i Nortura og er ivrig etter ny suksess. Nortura har nylig utviklet et nytt produkt som Gourmet tenker vil ta markedet med storm: Kjøttkoma – en type kjøttdeig med naturlig melatonin, som sikrer effektiv innsovning og en god natts søvn to timer etter inntak – perfekt til fredagstacoen for småbarnsforeldre som ønsker å sove lenge lørdag morgen. Gard Gourmet ønsker å sikre en god lansering av produktet, og har mest tro på å lansere produktet eksklusivt. Hans førstevalg er gjennom den nye, populære butikkjeden Grisebillig AS med 10 % markedsandel i hele første kvartal neste år. Etter å ha loddet stemningen for en eksklusiv lansering med Grisebillig AS, hvor partene blir enige om å investere betydelig i markedsføringen, tar Gourmet en avsjekk med Fredrikke Gjørdet for å undersøke om det er tillatt for Nortura å inngå en eksklusiv lansering av Kjøttkoma med Grisebillig AS i tre måneder. Hun sier at hun har tatt en konservativ tilnærming og, av forsiktighetshensyn, forutsatt at Nortura har en dominerende stilling i markedet for salg av kjøttprodukter. På bakgrunn av denne føre-var-tilnærmingen svarer hun:

I de påfølgende årene har Nortura vokst betydelig innen kjøttdeig etter at Kjøttkoma ble en stor suksess, og har nå fått en sterk markedsandel innen kjøttdeig . Kjeden NordiskGruppen er en stor innkjøper av dagligvareprodukter, og har en markeds­andel på godt over halvparten av det norske dagligvaremarkedet. I forhandlingene med Nortura fremsetter NordiskGruppen et krav om betydelige rabatter på innkjøp, og lover at med økte rabatter og økt markedsføringsstøtte, kan de øke Norturas omsetning innen kjøttdeig ytterligere. Etter å ha fremforhandlet innkjøpspriser på kjøttdeig foreslår NordiskGruppen at de får ytterligere 20 % i rabatt på kjøttdeig, dersom NordiskGruppen også kjøper Norturas nye satsing innen veganske pålegg som har hatt trege salgstall siden lansering. Gard Gourmet, som leder forhandlingene, synes dette høres ut som en vinn-vinn-situasjon og spør konsernadvokat Fredrikke Gjørdet om han kan inngå rabatten som er foreslått av kunden. Hun svarer basert på en forsiktig forutsetning om at Nortura kan ha en dominerende stilling innen kjøttdeig:

Fredrikke Gjørdet i Nortura overhører en diskusjon mellom to andre leverandører på et medlemsmøte i DLF om muligheten for å tilby ulike innkjøpspriser til kjedene. Den ene leverandøren mener prisdiskriminering er ulovlig, fordi det begrenser mindre innkjøperes mulighet til å konkurrere, mens den andre mener at prisdiskriminering kun er klaging fra de minste kjedene for å presse innkjøpsprisene ytterligere, og at forskjellsbehandling er berettiget. Fredrikke Gjørdet melder seg på diskusjonen og sier:

Etter ett år med ny regjering, som har lovet lavere renter og matpriser, har Gårdagens Næringsliv tatt kontakt med Gard Gourmet i forkant av det neste prisjusteringsvinduet. Gard Gourmet har nylig fått plass i styret til Nortura etter å ha vist strategisk teft med suksessen av Kjøttkoma. Dagen før leser Gard Gourmet i avisen at konkurrenten Harald T. Ringen fra Den Selvsikre Hane har uttalt at de har opplevd økte kostnader det siste året, og at energiprisene er en utfordring for næringslivet, noe som gjør dem ganske sikre på at prisene må økes.

Journalisten spør Gard Gourmet om Nortura kommer til å øke prisene ved det neste prisendringsvinduet, og påpeker at politikerne har lovet lavere priser til folk flest. Gard Gourmet sier til journalisten at Nortura det siste året har opplevd ekstraordinære økte kostnader fra sine underleverandører, og siden politikerne ikke har innført en NorgesPris for strøm til industriaktører som Nortura, må de økte energikostnadene reflekteres i pris til kunden. Dagen etter får Gard Gourmet tilsendt et utkast til artikkel fra journalisten for sitatsjekk. Gard Gourmet videresender utkastet til Fred Ikkegjørdet som gir innspill: